QRM fra kommunikasjonssatellitter skaper stadig større problemer for radioastronomi
Synlig lys er bare en del av det elektromagnetiske spekteret som astronomer bruker for å studere universet. James Webb-romteleskopet ble for eksempel bygget for å se infrarødt lys, andre romteleskoper fanger røntgenbilder, mens observatorier som Green Bank, Atacama Large Millimeter, og dusinvis av andre observatorier rundt om i verden er bygget for å motta radiobølger.
4. oktober 1957 sendte Sovjetunionen Sputnik i bane rundt jorden. Da den lille satellitten sirklet rundt kloden, var amatørradioentusiaster over hele verden i stand til å plukke opp radiosignalene den sendte tilbake til jorden. Siden den historiske flyvningen har trådløse signaler blitt en del av nesten alle aspekter av det moderne liv-fra flynavigasjon, mobiltelefoner, radionavigasjon, til Wi-Fi, og antallet satellitter har vokst eksponentielt. Jo flere kommunikasjonssatellitter, jo mer utfordrende blir det å takle forstyrrelser i «fredede» soner av radiospektrumet. Eksisterende lover beskytter ikke disse sonene mot satellittbaserte sendere, noe som nå viser seg å ha ødeleggende effekter for radioastronomi. I ett eksempel ødela radiotransmisjon fra en iridiumsatellitt fullstendig observasjonene av en svak stjerne, som ble observert i et beskyttet bånd tildelt radioastronomi.
Er det slik at vi skal godta at det nærmest er fritt frem for alle, med nok finansielle muskler, å ta seg til rette i radiospekteret så lenge sendingene ikke er bakkebasert?
