Tromsøgruppen i aksjon på Ulfstindrennet

Ulfstindrennet er et skirenn som arrangeres palmesøndag hvert år bak byfjellene til Tromsø. Tromsøgruppen bidra med sikringssamband, tracking og informasjon til rennledelse og speakerbua.

Leder i Tromsøgruppen LB1UJ Greta deler her sin opplevelse fra forberedelsene og selve rennet.

Ei aktiv bygd like ved Tromsø

Ulfstindrennet er et skirenn som arrangeres palmesøndag hvert år bak byfjellene til Tromsø. Løypa går fra Snarbyeidet via turisthyttene Trollvassbu og Nonsbu, og til Skittenelv skole. Det er trimklasse, konkurranseklasse og barneskirenn.

Palmesøndag bisto vi Idrettslaget Ulfstind med rapporteringstider av løpere fra turisthyttene Trollvassbu og Nonsbu, sikringssamband på fjellet og tracking av snøscootere, samt siste løper. I KO som var lokalisert nært rennledelsen ble alt fra fjellet videreformidlet til rennledelse og speakerbua.

Vi i LA3T stilte opp helt frivillig og får ingen godtgjørelse for dette, bortsett fra litt mat og drikke fra kiosken som er i gymsalens foaje. Etter løpet ble alle fra LA3T premiert med en helside fersk laks hver. Vi fikk også en stor takk og skryt fra rennledelsen ved premieutdelingen i gymsalen. De mente at de hadde aldri kunnet avvikle dette på en så god måte uten vår hjelp. Vi høstet også stor applaus fra de frammøtte. Det er veldig hyggelig at de setter pris på vår bistand. Dette er en vinn-vinn-situasjon for Idrettslaget Ulfstind og for Sambandstjenesten i Tromsøgruppen.

Å planlegge for øvelse – visualisering og sjekklister

Å delta på Ulfstindrennet innebærer god planlegging og nøye gjennomarbeiding av hva som skal skje på renndagen. Alt utstyret må være med og man må ha med redudans i fall noe av utstyret svikter. En stor del av planleggingen innebærer personlig utstyr som gjør at du tåler en vinterdag ute på fjellet i kuling. Digipeater for trackerne og x-band-repeater for radiosamband som skal dekke et område som ikke har dekning bak byfjellene. I tillegg til masse annet ustyr som trengs for et slikt oppdrag.

Ulfstindrennet er det perfekte treningscase for oss. Vi vet på forhånd hva som skal skje, og har ukesvis på å tenke ut hvordan vi skal bidra i ulike scenarioer for idrettslaget. Å være en fersk intern observatør til denne planleggingsprosessen har vært interessant. Det sies ikke så mye. Man merker at de involverte er mer stille og tenker og planlegger. Ingen lister, ikke et ord, alt foregår i det stille. Jeg er litt av en kontrollfrik, men denne gangen lot jeg kontrollfriken hvile. Jeg prøvde å la være å uroe meg og bare slappe av og tenke at de hadde kontroll. Jeg visste hva jeg selv skulle gjøre under rennet, være i KO og betjene radioen og overvåke trackerne. Vi hadde fordelt oppgavene på forhånd. Dagen før rennet spør jeg forsiktig min samboer LB9OC Bjørnar: «Hvordan klarer du å ha kontroll, jeg ser ingen sjekklister eller noe som er skrevet ned. Du har vært stille i flere dager og jeg lurer på, har vi kontroll?»

Han ler og ser på meg, kanskje litt overrasket over at jeg spør. Da kommer forklaringen. «Jeg visualiserer alt som skal skje, skal jeg ha med ei antenne så ser jeg for meg antenna, javel, hvilken kabel, kvittererer ut i hodet hvilken kabel, hvilke plugger som må passe. Så går man videre til radio, trackere, kartserver osv. Alt skjer oppi her.» sier han og peker på topplokket.

Vi tenker altså veldig forskjellig. Jeg må ha det skriftlig og ha to-do-lister og sjekklister. Han har alt oppi hodet. Sikkert mange som kjenner seg igjen her. Dagen før rennet fylles varebilen opp med utstyr, jeg deltar, bærer og bivåner litt fra sidelinja. Jeg er så spent på om alt er med.

På søndag står vi opp tidlig og alt er rolig, alt er gjort klart på forhånd, det er ingen armer og bein. Vi tar kontakt på radiosamband fra bilen med de andre som skal delta fra Tromsøgruppen og alle er på vei til rennet. I god tid. Vi ankommer Skittenelv skole i strålende sol, alle hjelper til å tømme bilen for KO-utstyr. De som skal med scooterne opp på fjellet laster sitt utstyr på scootersleden. De har helt klart vært ute en vinterdag før – de ler med det store fjellgliset da vi vinker de av gårde på scooterne. På fjellet var det stort sett kuling, klarvær og sol. Men også snø- og haglskur opplevde de på fjellet. Røffe forhold.

Vi kjørte ut hjemmefra 07:30 og var tilbake kl.16:00. Den søndagen kunne vi brukt til andre ting, men da hadde vi ikke sett de glade barna få medaljer, de spreke 80-åringene få medalje og laks, fått medalje selv og sist, men ikke minst fått testa utstyret og testa ut opplegg i røffe forhold på fjellet. Vi tjente ingen penger på dette, men det var verdt å være med på. Ikke alt her i livet kan regnes i penger.

Det tekniske oppsettet

På fjellet Geithaugen, som ligger cirka midt mellom hyttene Trollvassbu og Nonsbu, ble det satt opp en crossband-repeater der utestasjonene sendte på VHF og KO mottok på UHF. I tillegg ble det satt opp en digipeater som dekket hele løypetraseen.

Utenfor Trollvassbu hadde LB1RC Dag og LA7DRA Kent hengt opp en rollup-antenne. På Nonsbu hadde LB1VJ Bjørn to stk rollup-antenner hengende i ei karbonfibermast (teleskopmast, Sotabeams Carbon 6), og egenprintede bardunfester. LB1VJ Bjørn testet også et opplegg med en 4G-router som han satt opp på crossband-masta og rettet den mot Nonsbu slik at han fikk internett opp til sin post. Det kan nevnes at det ikke finnes 4G dekning på dette stedet.

I KO hadde vi kartserver, UHF-radio, to DMR/VHF/UHF-håndapparater, rikelig med kabel, projektor, klokke, samt noteringsblokker for rapportering, gode headset. På utsiden hadde vi plassert en bil som hadde digipeater. Samme bil hadde vi kjørt oppå en mastefot og montert en hjemmelaget J-pole antenne. Alt virket perfekt. Vi hadde også med en 4G-router i KO.

På grunn av mye QRM i gymsalen der vi hadde KO brukte vi gode headset som er et must i slike omgivelser. Bygdefolket storkoset seg med kaffe og vafler, pølser og brus. Høylydt latter, applaus og speaker i gymsalen annonserte vinnere. Arrangør stilte med lukket VHF-nett som vi brukte for å formidle beskjeder mellom speakerbua ute og KO. Kommunikasjonen gikk fint, vi var to operatører i KO, LB9OC Bjørnar og LB1UJ Greta.

Tidligere år har vi testet ut å bruke Nødnett i samme skirenn, med hell. Det er god dekning for Nødnett i området. I år har vi for få terminaler så det ble ikke aktuelt å benytte Nødnett denne gangen. I tillegg trengtes de få terminalene vi har i Tromsø by fordi vi nå er midt i de verste skredukene i året.

Å trene for det verste – øvelse er vaksine mot stress

Det er sikkert litt forskjell fra person til person, og fra gruppe til gruppe hvordan man forbereder seg og trener på en skarp aksjon med sikringssamband, KO, tracking av letemannskaper i et snøskred eller annen leteaksjon. Uansett hvilken metode man anvender, i skarpe aksjoner må vi være godt trent og vite hva vi skal gjøre.

Øvelse er vaksine mot stress

Mads Gilbert, klinikkoverlege ved akuttmedisinsk klinikk ved Universitetssykehuset i Nord-Norge

I Sambandstjenesten i Tromsøgruppen trener vi for skarpe aksjoner ved å bistå idrettslag og andre frivillige organisasjoner med sikringssamband, tracking, ATV (amatør TV) og andre oppgaver.

Vi har i løpet av året disse arrangementene som vi anser som øvingscaser:

• Januar: Mørketidsløpet, halvmaraton, 10 km (arr. Stiftelsen Midnight Sun Maraton)
• Februar: Samisk uke, ATV-filmer reinkappkjøring (arr. Stiftelsen Midnight Sun Maraton)
• Mars/april: Ulfstindrennet palmesøndag, trimklasse, konkurranseklasse og barneskirenn (arr. Idrettslaget Ulfstind)
• Juni: Midnight Sun Maraton, hel- og halvmaraton, 10 km og barneløp (arr. Stiftelsen Midnight Sun Maraton)
• August: Mountain Ultra, fjelløp fra Snarbyeidet til Tromsdalen, 50 km, 21 km (arr. Stiftelsen Midnight Sun Maraton)

Øvelsene våre er det også stor oppslutning om. Vi lever etter Mads Gilberts slagord «Øvelse er vaksine mot stress».

I tillegg til øvingscaser som Ulfstindrennet og Midnight Sun Maraton deltar Tromsøgruppen på veldig mange skarpe aksjoner gjennom hele året. Troms er dessverre snøskredfylke nr. 1 i landet. Det har de siste få ukene gått 5 snøskred i Troms som vi har blitt kalt ut på, samt en leteaksjon som vi har bistått Politiet/Hovedredningssentralen med. Vi er veldig heldige som har ivrige medlemmer som rykker raskt ut til de skarpe aksjonene. En av de ivrigste i Sambandstjenesten vår LA2FDA Stein Henrik uttrykker det slik: «Det kjennes godt ut å gjøre en forskjell!»

Beste påskehilsen til dere alle fra Tromsø!