Radiofyr – formål, konstruksjon og bruk
Radiofyr er ubemannete sendere som opererer på fast frekvens og som vanlig med konstant utgangseffekt. De skal være alltid på, 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Formålet er å gi en stabil referanse til vurdering av propagasjonsforhold eller testing av utstyr.
Hvorfor drive med radiofyr?
Radiofyr drives først og fremst på frekvensbånd som har svært varierende spredningsforhold og lav aktivitet, det vil si på VHF og oppover – men det finnes også HF fyr. Avhengig av effekt, frekvens og avstand dekker radiofyr ulike behov. Vil du eksperimentere på et frekvensbånd der det foreløpig ikke finnes lokal aktivitet? Har du skaffet deg en radio men er usikker om mottakeren din fungerer? Vil du påkalle andres oppmerksomhet på uvanlige spredningsforhold til ditt område? Da bør du vurdere bruk eller etablering av et radiofyr!
Hvem kan etablere radiofyr or hvordan gjør man det?
Utgangspunkt er den samme som for andre interessefelt, nemlig at det må finnes en eller flere ildsjeler som vurderer det som nyttig for seg selv eller andre å drive et radiofyr. En av ildsjelene blir kåret til fyransvarlig, noe som innebærer «pleieomsorg» for utstyr samt noe administrasjon. Den fyransvarlige tar så kontakt med NRRLs fyrmanager, for å avklare kallesignal, frekvens og eventuelt andre parametere. For radiofyr på VHF og UHF innebærer prosessen at NRRLs fyrmanager koordinerer frekvens mot radiofyr i andre land, normalt ved å kontakte fyrmanager til IARU Region 1. Når man har blitt enige om tekniske detaljer samt identifisert et egnet QTH så gjenstår det å sende en formell søknad. Søknaden sendes til NRRLs fyrmanager (eventuelt via NRRLs kontor). Dersom det ønskes tildeling av et eget kallesignal så videresender NRRLs fyrmanager søknaden til Nkom, sammen med en anbefaling. Vanligvis søkes det gjennom en gruppe av NRRL, men det har også blitt gitt driftstillatelser til enkeltamatører. Det er viktig at noen påtar seg et ansvar over tid, for det skal være mulig å «nå frem til av-knappen» eller gjennomføre endringer også etter fyret er kommet i gang.
Krav til plassering
Radiofyr bør på høyere bånd som regel plasseres på et fritt og høyt liggende sted, for å ha god rekkevidde. Samtidig så skal fyret helst ikke plasseres tett innpå aktive radioamatører, for man ønsker ikke å forstyrre to-veis trafikk og påvirke aktiviteten negativt. Det er greit med samlokalisering av flere ubemannete stasjoner på et sted (for eksempel radiofyr, repeatere eller noder), så fremt de ikke forstyrrer hverandre.
Krav til utstyr
Utstyr til radiofyr bør være egnet for ubemannet drift i varierende vær- og vindforhold. Dette innebærer for eksempel at antenner bør være robuste i konstruksjon, tilpasset plassering, og tåle å stå ute over lang tid. PA-trinnets utgangseffekt bør ligge godt under maksimaleffekt, med gode marginer for kjøling. Senderen bør ligge ganske nøyaktig på tildelt frekvens, med minimal drift over temperatur.
Fyrsender
Hjertet til senderen er tradisjonelt en frekvensstabil krystalloscillator som enten frembringer fyrets driftsfrekvens direkte (VHF), eller mater en multiplikator som produserer driftsfrekvensen (UHF og mikrobølge) med 10-200 mW utgangseffekt. Så trenger man et PA-trinn som forsterker til ønsket effekt. Utsending må inneholde en entydig identifikasjon av radiofyret gjennom et budskap i CW.
CW-nøklingen utføres et sted etter oscillatoren, der det ikke påvirker korttidsstabiliteten. Utfordringen særlig på mikrobølge er å holde frekvensen stabil over tid, særlig dersom elektronikken blir eksponert for store temperatursvingninger. I tillegg til kallesignal på CW kan fyret sende en ID eller beskjed i digitale modes (PI4, FT8, med videre). Bilde 1 viser mulige sekvenser for ID i analoge (CW) og digitale modes (også kalt machine generated modes, MGM).
De senere år har det dukket opp konsepter basert på en PLL-VCO og DDS (se blokkdiagram) styrt av en mikrokontroller. Frekvensen blir programmert gjennom mikrokontrolleren. Den kan i tillegg låses til en 10 MHz referanse-oscillator slik at utgangsfrekvensen blir overholdt meget nøyaktig og stabil selv på mikrobølge. Tradisjonelt har den type oscillator medført økt sidebåndsstøy, så det bør en være bevisst på. Dette er derfor nok ikke valget til et radiofyr som sender med høy effekt, men en smidig måte å implementere en sender på inklusive nøkling og digital modulasjon (om ønskelig).
Et eksempel for en slik fyrsender er RFzero av våre danske radiovenner 5Q7J, OZ2M, OZ2XH og OZ5N. RFzero kan i prinsipp generere hvilken som helst frekvens mellom 400 kHz og 200 MHz, med 13 dBm (20 mW) utgangseffekt. Den kan i tillegg foreta nøkling med CW og/eller digital modulasjon (WSPR, FT8, PI4, også videre). RFzero er veldokumentert og leveres som et lite kretskort som brukeren selv kan programmere etter eget ønske. Software til programmering lastet ned fra nettet gratis og er utrolig enkelt å bruke. RFzero inneholder til og med en GPS mottaker som kan levere et referansesignal.
Det skal sies at det finnes også PLL/DDS oscillatorer fra andre kilder, f.eks. Dieter Leupold DF9NP eller ukrainske VHF-Design.
Kostnader
Sendeutstyr, antenne og installasjonsmateriell koster fra et par hundre kroner og oppover, avhengig av frekvensbånd og om en har tilgang til kommersielt utstyr som kan «moddes». Som regel stiger kostnadene med frekvens og utgangseffekt. Sistnevnte driver også strømkostnadene og de kan være betydelige. For et fyr med noen 10 W utgangseffekt vil det fort påløpe en tusenlapp eller mer på årsbasis. Det lønner seg å ha bra effektivitet i nøkling og strømforsyning. Kanskje får man tak i en sponsor? Godkjenningsprosessen, tildeling av kallesignal og årsavgift er gratis.
Eksisterende radiofyr
Per i dag finnes det nesten 60 registrerte radiofyr i Norge, på ulike frekvensbånd, og av dem er ca 35 aktive for tiden. En fullstendig og til hver tid oppdatert liste finnes på websiden til NRRLs fyrmanager.
Lister over alle radiofyr i Europa (og til dels resten av verden) finnes på ulike nettsteder:
Det som er spesielt med listen til MMMonVHF er at den kan tilpasses brukeren. Du kan skrive din lokator inn i regnearket og vips! får du retning og avstand til alle fyr for ditt eget QTH!
Er det behov for flere fyr?
Det kommer an på hvor man bor og hvilke frekvensbånd man er interessert i. Husk at aktiviteten kan påvirkes betydelig av rapportering av radiofyr på DX-Cluster. Så dersom en vil at andre rapporterer om radioforhold til ens tilholdssted så kan det være interessant å sette opp et radiofyr der som andre kan lytte etter. Vestlandet burde kanskje ha flere radiofyr på mikrobølge med antenner rettet over Nordsjøen, mens Nord-Norge kunne dra nytte av flere radiofyr på VHF.
Aktuelt – endringer for norske radiofyr i 2022
Radiofyrene er stadig i utvikling og det er allerede registrert en del endringer for 2022:
- LB2SHF 23 cm flyttet til JO48AD og fikk en sender for 24 GHz, i tillegg til 23 cm og 10 GHz.
- LA5VHF 4 m flyttet til JO48AD og byttet sender til RFzero. Det sender nå i digital modulasjon PI4, som første fyr i Norge.
- LA6VHF 2 m har vært QRT lenge, men Kirkenesgruppen har nå fått tak i en ny sender og skal sette fyret i drift igjen.
- LA9SHF 10 GHz skal flyttes til JO59GW og utvides med sendere for 23 cm og 13 cm. Til 23 cm skal det også brukes en RFzero med digital modulasjon PI4.
Dersom du vet om andre endringer, så ikke nøl med å informere NRRLs fyrmanager om disse!
