NRRLs assistanse til Meteorologisk institutts stasjoner på ishavet

Det har det gjennom årene vært en mengde radioamatører stasjonert på både Bjørnøya og Hopen. Men hvem av oss trodde noen gang at det en gang virkelig skulle bli bruk for radioamatører der oppe. Dette er historien om en skarp aksjon, der NRRL’s sambandstjeneste bidro med winlink som krisekommunikasjon på de meteorologiske ishavsstasjonene Hopen og Bjørnøya i februar/mars 2022.

Ishavsstasjonene i Arktis

Meteorologisk institutt har flere meteorologiske stasjoner, deriblant på Bjørnøya og Hopen. Begge disse stasjonene ligger i Arktis, Bjørnøya omtrent midt mellom Norges fastland og Spitsbergen, og Hopen som er en liten øy litt øst av Spitsbergen.

Stasjonene er viktig for å samle inn data om klimaet og atmosfæren i området, og bidrar til å forstå hvordan klimaet endrer seg over tid. Dataene som samles inn på disse stasjonene er også viktige for å varsle været i området og for å forbedre varslingen for alle som ferdes i Barentshavet. I tillegg har en rekke andre institusjoner utplassert forskjellige typer sensorer som samler inn data. Tilsyn og vedlikehold av disse instrumentene er det også stasjonenes besetningen som utfører. Begge stasjonene er også meget viktige i forhold til søk og redning i Barentshavet. Dette spesielt i form av at de tilbyr redningshelikoptrene med besetning en plass der de kan få fuel, mat, hvile og overnatting.

Frem til midten av 90-tallet var begge stasjonene bemannet med telegrafister, og omtrent all kommunikasjon foregikk på telegrafi eller MF telefoni, enten mot Meteorologisk institutts egen radiostasjon hos Vervarslinga for Nord-Norge, eller mot de forskjellige kystradiostasjonene på fastlandet eller Spitsbergen. Mang en radioamatør har nok håndtert morsenøkkelen eller mikrofon herfra, både i jobb og i fritid.

Selv har jeg min arbeidsplass på Meteorologisk institutt, og har hatt kontorplass på Vervarslinga for Nord-Norge siden 1996. Her jobber jeg som systemadministrator i IT-Infrastruktur, og jeg har hatt en rekke besøk på både Bjørnøya og Hopen i forbindelse med forsyninger og vedlikehold. Men jeg har og vært 3 sesonger på Bjørnøya. Første gang i 1983. Da var jeg nyutdannet 18 år gammel telegrafist, og havnet der mer eller mindre som en tilfeldighet. To år senere var jeg tilbake. Denne gang som tekniker i et firma som drev en radionavigasjonskjede i forbindelse med oljevirksomheten i Barentshavet. Mitt siste langvarige opphold der oppe var som stasjonssjef i vintersesongen 2002-03. Jeg kjenner derfor til disse stedene ganske så godt.

All kommunikasjon til Bjørnøya og Hopen faller ut

Den 24. februar, samme dag som nyhetene om Russlands invasjon i Ukraina var i alle media, oppdaget MET at data fra både Bjørnøya og Hopen manglet. Logger fortalte oss at 3 satelittlinker over KA-SAT til hver av stasjonene falt bort samtidig, så mistanken gikk umiddelbart til leverandør av bredbåndstjenesten eller Viasat som eier satelliten. Jeg fikk så en telefon fra Bjørnøya over iridium der de fortalte at alle tre modem var helt livløse. Ikke en eneste lampe lyste i noen av disse. De hadde og prøvd å bytte over til et av reservemodemene, som etter kort tid også ble helt livløst. MET har flere reservemodem liggende på stasjonene, men videre forsøk på å gjøre noe lokalt på Bjørnøya ble stanset inntil vi fant ut mere. Etter hvert kom bredbåndsleverandøren på banen med informasjon om at de var rammet av en feil. Årsak eller rettetid på denne kunne de ikke si noe om.

Fra Bjørnøya virket iridium periodevis ok, men fra Hopen var dette helt ubrukelig. En samtale med Hopen kunne i de tilfeller vi kom igjennom, bli brutt etter noen få sekunder. Dette har antagelig noe med både geografisk beliggenhet mellom fjell, samt at iridumnettet antagelig var hardt belastet i denne perioden. Hopen hadde i tillegg mistet TV og radiosignaler i forbindelse med et skikkelig uvær et par uker tidligere. De hadde derfor svært lite informasjon om hva som skjedde rundt i verden.

Etter hvert ble MET informert om at årsaken til problemene sannsynlig var et cyberangrep på KA-SAT satellittnettverk. Flere 10-talls tusen modem hadde fått lastet ned skadelig firmware, og MET forstod at det kunne ta tid å få dette opp å kjøre igjen. Det finnes i dag mange artikler om dette, og her er to av de:

• https://thestack.technology/viasat-ka-sat-outage-cyber/
• https://news.viasat.com/blog/corporate/ka-sat-network-cyber-attack-overview

Fra tidligere tider finnes det HF transceivere både på Hopen og Bjørnøya, men delvis pga ny teknologi med stabil satellittkommunikasjon, samt at det omtrent er umulig å få tak i folk med gyldige radiosertifikater, har ikke MET lengre noe krav om dette for ansettelse på ishavet. Meteorologisk institutt innså at en permanent fix på problemet kunne dra langt ut i tid. Det å ha så dårlig kommunikasjon spesielt mot Hopen, gjorde at uthenting av personell av sikkerhetsmessige årsaker ble vurdert.

I NRRL er jeg aktiv i sambandstjenesten. Og da spesielt innen søk og redning. Jeg er og kjent med det som står om krisesamband og Winlink på NRRLs nettsider, og så for meg at vi kanskje kunne søke hjelp her. Etter å ha orientert ledelsen ved Meteorologisk institutt om hva som finnes av ressurser for krisesamband hos NRRL, bestemte de seg på ettermiddagen onsdag 1. mars for å sende en forespørsel om hjelp til sambandstjenesten i NRRL.

NRRL kommer på banen, og jobben planlegges

En formell henvendelse ble send til NRRL Sambandstjenesten, og Henrik Solhaug som er leder for Sambandstjenesten, avklarte raskt at det lot seg gjøre å bistå. NRRL kom snart tilbake med et tilbud om å etablere Winlink som en kriseløsning på både Hopen og Bjørnøya. Etter bare noen timer takker MET ja til dette, og ønsker at Hopen skal være første prioritet. MET hadde og fått arrangert helikoptertransport, og vi var i gang med en særdeles spennende operasjon. Største problem var nå at vi måtte være klare med utstyret til fredag morgen, da eneste mulighet for fly til Longyearbyen var fredag formiddag. Dvs at vi hadde ca 20 timer på oss fra bestillingen til vi måtte være i gang med reisen. Da MET ønsket en del oppgaver utenom winlink løst, ville de at Stein Henrik skulle være med, og reise som ansatt på instituttet.

Stein Henrik (LA2FDA, fra LA3T) som er godt kjent med stasjonene og rutinene, samt Geir Inge (LB5ZH, fra LA3T) som er en kapasitet på det meste, tok på seg oppdraget. De fikk og særdeles god hjelp fra Henrik (LA6ETA, leder av Sambandstjenesten) og Finn (LA7UM, fagleder Winlink). Det ble planlagt forflytning av utstyr, og det ble og raskt avklart at det var rimeligere og raskere med ordonans enn å benytte andre tilbydere av ekspress-frakt. Thomas (LA1NUA, fra LA5G) plukket opp utstyr på Gjøvik, samt hos Christech på Skarnes, på sin vei til Oslo lufthavn. Han kom samme kveld opp til Tromsø med utstyret, og vi koblet dette opp på Tromsøgruppas klubblokaler. NRRLs Winlinkteam under ledelse av Finn hjalp oss remote med konfigurering, og godt ut på natt til fredag anså vi oss såpass ferdige at vi var klar for reisen. Under et døgn etter bestilling av oppdraget sitter vi så på fly fra Tromsø til Longyearbyen. Ettermiddagen og kvelden i Longyearbyen bruker vi til å ferdigstille konfigurasjon, samt lage skriftlig dokumentasjon og videoer som beskriver bruk av utstyret, og ikke minst hva de ikke skal bruke det til.

Lørdagsfri

I og med at helikoptertransport ikke er mulig før søndag morgen benytter vi de kontakter vi har i Longyearbyen til diverse fritidsaktiviteter. Vi tok kontakt med Sander (JW4PUA) i Svalbardgruppa og han tilbød en visitt i JW5E’s lokaler i Longyearbyen. De har fine lokaler og alt så ut til å være på stell der oppe. Sander jobber og på Svalbard Museum, og vi fikk og en fantastisk flott omvisning der.

En annen kjenning i Longyear, Ine-Therese inviterte oss med på scootertur til ei av hyttene på nordsiden av Adventfjorden. Med på turen var og noen venner av henne, og vi hadde en fantastisk turopplevelse i et nydelig vær.

Oppdraget starter

Søndag 6. mars klokken 0800 møter vi opp hos Lufttransport som skal fly oss ut til Hopen. Flyturen dit er beregnet til 1,5 time. Før flyturen går vi gjennom en effektivt sikkerhetsbrief. Mye utstyr både fra NRRL men også annet materiell lastes opp i maskinen, og kl 0915 tar vi av. Som MET-ansatt har jeg og laget ei liste på andre jobber som bør gjøres med det samme vi er der, og på grunn av kort tid på bakken før vi må returnere, fordeler vi oppgavene som skal gjøres. Her gjelder det å være effektive, og også helikoptercrewet og Hopens besetning får sine oppgaver.

Vi ankommer Hopen

Litt over kl. 1100 har vi landet på Hopen, maskinen er stengt ned, og vi har fått losset alt materiell. Vi går umiddelbart i gang med arbeidslisten, som egentlig var enorm i forhold til det 2-timers tidsvinduet vi hadde:

Generelt

• Få inn utstyr og proviant.

Winlink HF Mail fra NRRL

• Ta ned gammel Defekt HF antenne for Pactor mellom stasjonsmast og mast på antennesletta
• Sette opp ny HF antenne (W330) for winlink samme sted.
• Legge opp ny matekabel fra radio, gjennom vegg og bort til antenne.
• Montere opp ny HF-radio (Icom 7300) og PC med Winlink
• Teste winlink ved å sende og motta mail
• Ha opplæring/Lynkurs i Winlink med besetning. (De bestod til slutt “eksamen” ved selv å starte opp PC og radio, samt sjekke tuning og selv prøve å sende og motta mail)

Iridium

• Montere opp to nye iridium telefoner og få flyttet over Simkort.
• Sette opp nye eksterne antenner. (Disse ble testet, men mekanisk montasje ble gjort av besetningen selv i ettertid)
• Teste disse med ringing, sending og mottak av SMS.

TV

• Montere opp ny parabol for TV-mottak. (Her bidro Helikopercrewet iherdig)
• Modifisere festebrankett for å kunne justere denne ned til 3 grader elevasjon
• (Hopen får nå inn TV og radio)

Internett og telefoni

• Sjekke ekisterende modem for internet. Alle disse er dessverre gått med i angrepet.
• Identifisere MAC-adresse på et nytt og to gamle reserve modem. Dette for lettere kunne konfigurere disse når sattelitsystemet blir friskmeldt.
• Demontere gamle modem og montert reserve. Men ikke slå de på.

Til slutt

• Ta av oss lue og votter og ta seg en kopp kaffe (Dette fikk ikke alle tid til)
• Ombordlasting av returgods

Installasjonsarbeidet

Heldigvis var værgudene med oss både under flyturen, og ikke minst under arbeidet ute på stasjonen. Ved alt utearbeid på Hopen må en og ha isbjørnvakt, og det ble observert isbjørn på stasjonen både dagen før og dagen etter vi var der. Men i strålende vær og med god hjelp både fra Hopens besetning og helikoptercrew, som under flyturen ble drillet i hva de kunne bidra med, gikk alt utearbeid greit.

Utstyret som skulle settes opp på Hopen bestod av Icom 7300, W330 antenne, Winlink, samt VARA modem.

Når utstyret var montert var det klart for testing. Etter litt problemer med de første stasjonene klarte Geir Inge å komme igjennom mot både Longyear, Alta og Kirkenes. Det var ikke mye tid til videre testing av andre stasjoner, men besetningen fikk i opplæringen vite hvordan de kunne sjekke propagation. De fikk og prøvd seg på å gjøre oppkobling på egen hånd. Geir Inge hadde og laget noen flotte instruksjonvideoer som beskrev både Winlink, VARA og radio. Dette var en knakende god ide han fant på i Longyearbyen og dette ble svært godt mottatt!

Hva med Bjørnøya?

På grunn av stor iskonsentrasjon rundt Bjørnøya gikk det lang tid før noen reise opp hit kunne utføres. Da Bjørnøya og hadde mulighet for å alarmere MET vha iridium samt at vi hadde folk der oppe med kunnskap om stasjonens HF-utstyr, ble det ikke prioritert å få til en egen reise med helikopter opp dit. Bjørnøya har i ettertid fått tilsendt utstyr som står i beredskap.

Bjørnøya har og egne elektronikk-teknikere som kan sette opp utstyret. Dette vil imidlertid ikke bli koblet opp før de får beskjed om dette.

Veien videre

Både Hopen og Bjørnøya fikk delvis tilbake satellitforbindelsen en uke etter at vi forlot. Utstyret på Hopen ble da slått av. NRRLs Winlinkteam har etablert en rutine der for å opprettholde winlink kallesignalet for begge stasjonene, og de har og kontakt med Hopen innimellom for remote vedlikehold av programvare. På Bjørnøya er utstyret foreløpig ikke pakket ut enda, men vil forhåpentligvis bli installert i sommer. Meningen er da at dette blir stående på samme måte som på Hopen. Dette innebærer at det såfremt det ikke er en radioamatør med gyldig lisens på stasjonen, så skal ikke utstyret slåes på uten at det er ny krise, eller for vedlikehold på anmodning fra Winlinkteamet. Besetningen på ishavsstasjonene byttes ut to ganger i året, og påtroppende besetning fikk før oppreise demonstrert og prøvd tilsvarende utstyr som er på disse to stasjonene. Dette er noe vi vil fortsette med så lenge utstyret er utplassert her. Besetningene er og informert om NRRL generellt, og hvordan de kan gå frem for å ta et lisenskurs.

Tilbakemeldinger

Det er alltid nyttig å få tilbakemeldinger, og for NRRL’s del er dette noe som stort sett er hyggelig også. Operasjonen til ishavet er ikke noe unntak. NRRL har fått mye ros, både muntlig og skriftlig, for at vi klarte å etablere løsningen så hurtig som vi gjorde, og at vi hjalp til å få på plass annen viktig infrastruktur samtidig. Dette er tilbakemeldinger som er kommet fra alle nivåer, og her er et par eksempel:

Et lite tips til slutt

Om du er radioamatør med teknisk bakgrunn som ellers er skodd for et halvt år i de polare strøk, og samtidig kan tenke seg å arbeide en halvt år på Hopen, Bjørnøya eller Jan Mayen, så lyser MET ut disse stillingene 2 ganger i året.