Aktivering av LA/ST-209 Sjåvidthøgda

Artikklen ble først publisert på Akademisk Radioklubbs nettsider, oversatt til norsk og gjengitt med tilltatelse.

Et av problemene med vinteren er at dagene er så korte. Når vi planlegger SOTA-turer, må vi planlegge turer så korte som dagene, ofte kortere. Dette betydde at tiden var inne for Sjåvidthøgda, som er et rimelig kompromiss med tanke på en ikke altfor lang kjøretur og ikke altfor stor stigning. Den eneste ulempen var at det ikke var noen tydelige vinterruter opp til toppen, men vi håpet å finne en når vi kom dit.

Vi satte datoen til 14. januar 2024, noe som gjorde dette til vår første SOTA-aktivering i det nye året. Tilfeldigvis var det også datoen for NARU-BALTIC. Etter en rask deltakelse i konkurransen, var det tid for å forberede seg til SOTA-ekspedisjonen.

Kjøreforholdene viste seg å være spesielt glatte den dagen, men etter forsiktig kjøring nådde vi til slutt startpunktet vårt, Saksvikvollen parkeringsplass. Derfra prøvde vi å finne en sti, men den var delvis skjult av trær som bøyde seg ned i til bakken. De var tungt lastet av snøen som dekket dem.

Dette viste seg å være et gjentakende tema under denne turen. Vi måtte riste snøen av mange trær for å rydde den smale stien. Den dype snøen, sammen med trærne, gjorde opplevelsen nesten magisk.

En stund fulgte vi en sommersti som tillot oss å passere gjennom den tette skogen, men den endte før den siste stigningen opp til toppen. Denne stigningen viste seg å være veldig bratt og ganske utfordrende å klatre i den dype snøen. Likevel kom alle fire av oss opp. Etter det var det bare en kort spasertur til vi var innenfor 25 m fra toppen.

Nå nærmet solnedgangen seg raskt, og vi ønsket å nå bilen før det ble helt mørkt. Vi hadde med oss to antenner, men med en følelse av hastverk valgte vi bare å sette opp vår velprøvde 20m vertikale. LB8WJ og Emil satte opp antennen, mens LB5DH og Pernille satte opp radioen. Heldigvis hadde Emil med seg et liggeunderlag, som når den ble brukt som et shackbord, beskyttet radioen fra å drukne i snøen.

Etter at LB5DH hadde sikret aktiveringen sin, var det LB8WJs tur. Dette var hans første SOTA-aktivering med sitt to måneder gamle kallsignal. Han endte opp med å få sin første QSO, andre QSO, tredje QSO, fjerde QSO, første pile-up og første SOTA-aktivering på en gang. Til tross for det avtagende dagslyset hadde forholdene vist seg veldig gunstige.

Vi pakket raskt sammen og gikk ned med det siste sollyset. Alt i alt var vi veldig fornøyde med snøforholdene og vi hadde en fin tur.