Er vi forberedt på neste kraftige solstorm?

I «The ARRL Letter», fra 3. februar 2022, diskuteres kraftige solstormer og deres eventuelle innvirkning på tekniske installasjoner og infrastruktur. For de fleste radioamatører og romvær-interesserte hersker det vel liten tvil om at en svært kraftig solstorm vil kunne påvirke vår teknologiske sivilisasjon i betydelig negativ og destruktiv grad. Derfor bør vi spørre oss: Er vi klare til å håndtere en slik hendelse?

Det er ikke mangel på historiske bevis på at slike hendelser forekommer og spørsmålet er ikke hvis, men snarere: Når vil dette skje igjen? Og derav: Hva vil konsekvensene av av en slik hendelse bli? I «The ARRL Letter» av 3. februar er dette et av temaene.

Flere kraftige solstormer med flares i X-klassen traff jorden fjor høst i det solsyklus 25 begynte å gjøre seg gjeldende. Men disse solstormene var kun som «lett bris» å regne, sammenlignet med f.eks. «the Carrington Event» i 1859, hvor polarlys ble sett så langt sør som Cuba og i sentrale stillehavsregioner. Hendelsen utløste flere branner i telegrafsystemer og polarlyset var til tider så kraftig at man skal ha kunnet lese en avis ute, midt på natten.

N0JK Jon Jones skriver i sin spalte «The World Above 50 MHz», i februarutgaven av QST, at forskere nå ser nærmere på spektakulære solstormer som skal ha skjedd så tidlig som i år 7176 og 5259 f.Kr. Disse solstormene skal ha vært enorme, og vi er så absolutt ikke forberedt i dag på et direkte treff av en solstorm i denne klassen.

At dette kan skje når som helst er solstormen i 2012, som antagelig var like kraftig som «the Carrington Event», et bevis på. Denne bommet heldigvis på jorden, men ikke mer enn så vidt. Daniel Baker, fra University of Colorado uttalte under en NOAA Space Weather Workshop, at: «Hvis den hadde truffet, ville vi fortsatt plukket opp bitene».

N0JK Jon skriver videre i sin QST-spalte at disse superkraftige solstormene er vanligere enn man tror: «Ettersom flere iskjerner og årringer fra trær blir undersøkt, så ser forskerne at vi historisk har blitt truffet av flere av disse store solstormene».

Jon siterer en Royal Academy of Engineering-rapport fra 2012, som diskuterer risikoen ved en hendelse på Carrington-nivå: «En ekstrem romværhendelse, eller super-solstorm, er en av en rekke potensielt kraftige, men lite sannsynlige naturkatastrofer,» uttaler Paul Cannon, en Royal Academy of Engineering-stipendiat og leder av studiearbeidsgruppen som utviklet rapportere. Paul sier samtidig at ekstremt romvær [kan ha] innvirkning på tekniske installasjoner og infrastruktur».

I Live Science-artikkelen, «Ancient solar storm smashed Earth at the wrong part of the sun’s cycle — and scientists are concerned» siteres en studie, «Cosmogenic radionuclides reveal an extreme solar particle storm near a solar minimum 9125 years BP». Medforfatter av studien, Raimund Muscheler, en geolog ved Lunds universitet i Sverige, uttaler her: «Disse enorme stormene er for øyeblikket ikke tilstrekkelig inkludert i risikovurderinger. Det er av ytterste viktighet å analysere hva disse hendelsene kan bety for dagens teknologi og hvordan vi kan beskytte oss selv».

«En Carrington-hendelse som finner sted i dag, kan ødelegge satellitter i bane, forstyrre GPS og skade undersjøiske kabler og internettinfrastruktur på bakken,» sier N0JK Jon i sin QST-spalte. Et eksempel på hva som faktisk kan bli et mulig scenario, beskrives av Jon på følgende vis: «En begivenhet i 775 e.Kr. blir antatt å ha vært 100 ganger kraftigere enn Carrington-hendelsen».