Regjeringen foreslår støtte til drift av 2 000 nye nødnetterminaler
I går la regjeringen fram en proposisjon til Stortinget om endringer i statsbudsjettet for 2022. Der foreslås det å øke støtten til de frivillige i redningstjenesten.
– Den frivillige redningstjenesten er helt nødvendige for redder liv over hele landet. Drift av flere nye nødnetterminaler er viktig for at en helt sentral del av redningstjenesten skal kunne bidra effektivt i søk- og redningsaksjoner, sier justis- og beredskapsminister Emile Enger Mehl (Sp).
I proposisjonen skriver regjeringen: «Det foreslås å øke tilskuddet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten med 10,2 millioner kroner, for å dekke årlige drifts- og abonnementskostnader for 2 000 nye nødnetterminaler. Støtte til drift av nye nødnetterminaler er viktig for at en sentral del av redningstjenesten skal kunne bidra effektivt i søk- og redningsaksjoner.»
Selv om forslaget om nødnetterminaler til de frivillige primært er en investering i et beredskapstiltak og håndteringsverktøy gir det også andre viktige effekter.
I en krisesituasjon vil de frivillige også kunne bistå myndighetene ved for eksempel strømutfall, brist i infrastruktur og ved støtte til lokalbefolkningen. I en slik situasjon vil nødnett være viktig som kommunikasjonsverktøy i arbeidet og i kommunikasjon med blant andre politiet.
I fjor vår mottok medlemsorganisasjonene i FORF 54 millioner kroner i gave fra Gjensidigestiftelsen. Det ble det avsatt midler til innkjøp av Nødnettutstyr. De avsatte midlene skulle dekke innkjøp av 1 400 terminaler, som er det prekære behovet, mens det reelle behovet er enda større. For NRRL utgjør behovet 250 håndterminaler og 70 gatewayer med tilhørende utstyr.
Medlemsorganisasjonene i FORF har ikke økonomisk rom for å dekke drifts- og abonnementskostnader for egne terminaler. Midlene fra Gjensidigestiftelsen har derfor blitt stående ubrukt, og de frivillige organisasjonene mangler fortsatt den tilgangen de trenger til Nødnett.
Amatørradio er mye brukt over hele verden som nødsamband ved naturkatastrofer og store ulykker når telefon, mobiltelefon og annet samband feiler. NRRL Sambandstjenesten er norske radioamatørers organisering av nødsamband i kriser og redning, med over 40 aktive sambandsgrupper spredt over hele landet. Fordelen med amatørradio et at vi ikke er like avhengig av fast infrastruktur som annet samband. Vi kan operere på mange forskjellige frekvenser med forskjellig rekkevidde slik at det alltid finnes en mulighet for å opprette toveis kommunikasjon.
Vi utdanner radioamatører til bruk i redningstjenesten og til katastrofe- og kriseberedskap, samtidig organiserer vi beredskap for myndighetene gjennom kontakt med sentrale og lokale politimyndigheter, fylker og kommuner. Våre tjenester er fordelt i de tre områdene krisesamband, redningssamband og øvrige sambandsoppdrag.
I NRRL Sambandstjenesten bruker vi Nødnett primært for å kommunisere med andre organisasjoner og aktører som vi samarbeider med på oppdrag.
Leder for NRRL Sambandstjenesten, Henrik Solhaug, LA6ETA, er glad saken omsider ble fremmet i statsråd i går og at saken nå ligger til beslutning hos Stortinget.
– Det har vært et systematisk arbeid på mange nivåer over flere år. «What If»-rapporten fra 2019 avdekket da et kritisk behov på 1 400 terminaler. Mye har skjedd på få år og tallet har gradvis blitt oppjustert. Jeg håper Stortinget finner rom for denne tildelingen av abonnementer nå, og håper de vil følge opp de kommende årene for å dekke det reelle behovet for de frivillige i redningstjenesten. Vi må også rette en stor takk til Gjensidigestiftelsen som i stor grad vil finansierer innkjøpet av terminalene, sier Henrik Solhuag, LA6ETA.
Vi håper at Stortinget vedtar økningen i tilskuddet til de frivillige organisasjonene i redningstjenesten, slik at vi også fremover vil kunne være med å bidra i søk- og redningsaksjoner, og være en del av den norske kriseberedskapen.