Bilde: Gerd Altmann/Pixabay.com

Trådløst «Amatørradio-internett»?

I løpet av siste 10-15 åra har det blitt utvikla og eksperimentert med «bredbånd på amatørradio» i forskjellige miljøer rundt om i verden, og med forskjellig tilnærming. Målet for alle(/de fleste) har vært å formidle høyhastighets IP-trafikk over amatørradio-frekvenser.

Jeg skal forsøke å gi et kort overblikk over dette feltet, slik jeg har sett det utvikle seg over tid – og fram til dagens situasjon med noen betraktninger rundt potensielle bruksområder og kanskje noen argumenter for og i mot. Dette er langt fra en 100% uttømmende artikkel om temaet, den berører kun noen punkter som jeg ser som viktige. Det oppfordres m.a.o. til å sette seg grundigere inn i temaet for den som er interessert.

Den spede begynnelsen: TCP/IP over pakkeradio i midten/slutten av 1980-tallet.

Phil Karn, KA9Q, utvikla en løsning for IP-kommunikasjon over ax25 pakkeradio – KA9Q NOS. I samme periode fikk vi reservert et område offentlige IP-adresser (dvs. adresser som er i bruk «ute på det store internettet») til amatørradiobruk – 44.x.x.x

Det har gått mange bit til spille siden den gang, men etter at tilgangen til trådløst nettverksutstyr («WiFi») – fant man etter hvert ut at firmwaren i dette utsyret kunne modifiseres. Faktisk både mht. frekvensområde og sendereffekt… Det igjen vakte naturligvis interesse for å bruke utstyret på amatørbånd. Rundt om i verden er jo som kjent amatørradio regulert på mange forskjellige måter, og i enkelte land er slik modifikasjon uproblematisk å bruke – noe som ikke uten videre er tilfelle her i landet.

To hovedkategorier

«Internett til amatører» og «frittstående, lokale private nett»

Den første kategorien sikter på å distribuere internettilgang til amatører, og baserer seg i prinsipp på å bygge tilsvarende infrastruktur som internettleverandøren du har hjemme bruker – bare på radio og gjerne med bruk av «vårt» offentlige adresseområde: 44.x.x.x Dvs. nett og struktur som krever høy grad av kompetanse og utstyr i form av f.eks. avanserte routere, og – ikke minst – nøye planlegging og rigid oppfølging og drift. Slike nett kan naturligvis dekke store områder, og f.eks. levere internettilgang til områder der ordinær internettleveranse f.eks. har falt ut. Slike implementasjoner kan imidlertid by på problemer f.eks. i forhold til lovligheten av overføring av kryptert trafikk (som en får med https: på nettsider…).

Eksempel på slike implementasjoner:

Den andre kategorien er implementasjoner som ikke nødvendigvis har som mål å distribuere internettilgang, men like gjerne å tilby ulike tjenester internt i nettverket (repeaterlinking f.eks.). Disse opererer på private (slik vi har på nettet i heimen – typisk 192.168.x.x eller 10.x.x.x) ip-adresser. Bruk av mesh-teknologi er typisk her. Rekkevidde osv. er naturligvis opp til hva en bygger ut også her. En kjent implementasjon er HSMM-MESH (senere kalt Broadband-Hamnet) – denne baserte seg på modifisert hardware i form av Linksys WRT-54 «hjemmerouter», og ble nok populær grunnet lett tilgang til billig hardware. I basis er det et mesh-nettverk med mulighet også for kobling mot internett.

Dette prosjektet er «dødt» – men de fleste av teamet bak, fortsatte i etterfølgeren (som lever i «beste velgående» og har full aktivitet på videreutvikling):

AREDN (USA)

Mer om AREDN

AREDN er avledet av «Amateur Radio Emergency Data Network», og målsettinga er å skape et selvkonfigurerende, selvorganiserende, selvreparerende nettverk for bruk i nød- og katastrofesituasjoner. Det kan benyttes til alle IP-baserte applikasjoner (IP-telefoni, web-kamera, og sågar er WINLink tilpassa bruk over AREDN). Det er også mulig å benytte nettet for distribusjon av internettilgang, men jfr. mulige begrensninger ved overføring av kryptert trafikk.

Dette betyr at det er lagt til rette for å etablere ad-hoc nettverk – som for vår del kan være aktuelt ifm. sambandsoppdrag. Dokumentasjon og oppsett er så vidt god og enkelt, at når utstyret først har fått installert «riktig» firmware, er det fristende å sammenligne oppsettet med å velge riktig frekvens, båndbredde og ctcss på en analog FM radio…. Vel, kanskje litt forenklet sagt, men oppsettet krever ikke avansert nettverkskunnskap, og heller ikke koordinering og planlegging av IP-adresser – de tilordnes automatisk på en slik måte at konflikter unngås.

Av hardware, er det implementert støtte for produkter fra Ubiquiti, Mikrotik, TP-Link bl.a. Det finnes utstyr både for 13cm og 6cm. Man baserer seg på utstyr med «WiFi-n» standard – dette fordi en bruker openwrt software i bunnen. Støtte for «ac-type» utstyr er på gang, betinget av tilgang til nødvendige hardware-drivere.

Egne erfaringer med AREDN

Undertegna har fulgt AREDN-prosjektet siden 2015, og eksperimentert en del med det – kort oppsummert har det fungert meget bra og er enkelt å forstå og konfigurere. Miljøet i USA, ser ut til å i stor grad bygge permanent infrastruktur – dette må jeg si jeg er litt skeptisk til – det er stor forskjell på vær og miljø i California og Norge…. Det er ikke nødvendigvis alt utstyr som egner seg til å være ute alene over vinteren eller overleve en vestlandsk orkan… Jeg har derimot tro på at det er velegnet for å etablere midlertidige samband, både for Nød- og katastrofebruk og som redningssamband.

Når det gjelder egenskaper, skal vi ikke tro at dette er «vårt eget gigsbit-supernett» – vi kan kanskje regne med noe titalls megabit/sekund – og det kan vi bruke til nye, men ikke tenk på å streame 4k-video fra web-kamera…. Noen vil innvende at routing-protokollen som brukes (OLSR), ikke er «best». Det er for så vidt helt riktig, men det fungerer godt, og – ikke minst – det fungerer NÅ!

Jeg registrerer at det i Tromsø er etablert en del faste installasjoner med AREDN, uten at jeg kjenner detaljer rundt hva som er gjort der, eller erfaringer Tromsøgruppa har gjort seg.

Hva så med forholdet til båndplaner og regelverk som gjelder for oss?

På både 13cm og 6cm har vi sekundærstatus – dette i seg selv vil trolig si at vi ikke kan etablere permanente installasjoner på disse båndene. Men trolig kan vi i teorien etablere ad-hoc løsninger for kort tids bruk.

Når det gjelder båndbredde, har vi mulighet for 5MHz i båndet 2392-2400MHz ihht. båndplan. På 6cm er vi begrenset til 2.7kHz, så det er i utgangspunktet umulig for oss å bruke.

Effekt: som amatører har vi lov til å benytte inntil 100W uteffekt både på 13cm og 6cm, så WiFi-utstyr modifisert for høyere uteffekt kan i teorien benyttes på 13cm.

Har vi da tapt?

Nei, ikke helt. Utstyret kan benyttes på «vanlige» WiFi-kanaler (som vi benytter i heimen) med de begrensinger som gjelder der – da kommer vi under fribruk-kategorien. Det betyr at vi kan operere på både «2.4GHz WiFi» og «6GHz WiFi» – FORUTSATT at vi overholder effektkravene som gjelder for disse båndene i fribruk-sammenheng.

Et ekstra moment å være oppmerksom på, er forholdet til værradar på «6GHz» – etter det jeg forstår, benytter vi også her i landet dette båndet til værradar. En sender i båndet vil m.a.o. kunne forstyrre værradarene (som vi f.eks. ser på yr.no). Videre oppfatter jeg det slik at alle «hjemmeroutere» har funksjon for automatisk frekvensbytte dersom de detekterer signal fra en værradar, og denne funksjonen finnes ikke i AREDN-firmwaren. Her må vi altså være på vakt.

Hva mer kan vi gjøre?

Det er klart at slik teknologi kan være av stor nytte for oss – og noe vi kan bistå med som en samfunnsnyttig tjeneste. Vi må derfor samarbeide om å skaffe oss tilgang til frekvenser og båndbredde som gjør oss i stand til å levere slike samfunnsnyttige tjenester. Et vesentlig bidrag fra oss alle til dette, vil være at vi ikke opererer i strid med båndplaner og forskrift, slik at det blir brukt mot oss når vi ber om utvidelse av tilgangen til frekvenser og båndbredde.


Norsk Radio Relæ Liga
Postadresse: Postboks 20 Haugenstua, 0915 Oslo
Besøksadresse: Nedre Rommen 5E, Oslo
 
Telefon: 22 21 37 90 - kontortid: tirsdag-torsdag kl 09-15 (ferielukket i juli)
Kontaktskjema

© Copyright 2017-2022 Norsk Radio Relæ Liga. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.
Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten avtale. NRRL har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.