Maksimum for solsyklus 25 vil inntre før og vare lenger enn tidligere antatt

I en artikkel på space.com kan vi lese at det skjer spennende ting når det gjelder prognoser for solaktiviteten.

Ny forskning plasserer nå solsyklus 25s aktivitetsmaksimum til mellom januar og oktober 2024, ifølge en NOAA-uttalelse. Maksimum vil komme tidligere, vil bli kraftigere og vil vare lenger enn anslag gjort i 2019.

Solsyklusen, som beskriver en cirka 11-årig periode med solaktivitet, er drevet av solens magnetfelt og kobles til antallet og intensiteten på de synlige solflekkene på solens overflate.

Prognoser om når solmaksimum vil inntreffe er basert på langsiktige historiske registreringer av antall solflekker, avansert statistikk og modeller av «soldynamoen», som er strømmen av varme, ioniserte gasser i solen, som igjen er hovedprosessen bak variasjonene i solens magnetfelt.

“Vi forventer at vår nye eksperimentelle prognose vil være mye mer nøyaktig enn 2019-prognosen, og i motsetning til tidligere solsyklus-prognoser, vil prognosen kontinuerlig oppdateres på månedlig basis, etter hvert som nye solflekkobservasjoner blir tilgjengelig,” sier solforsker Mark Miesch i en NOAA-uttalelse.

NOAAs Space Weather Prediction Center, som nylig har kommet med den eksperimentelle prognosen for solsyklus 25, konkluderer med at solaktiviteten vil øke raskere og toppe seg på et høyere nivå enn tidligere spådd. Den oppdaterte prognosen gir maksimum for solsyklus 25 allerede mellom januar og oktober 2024, med et maksimalt antall solflekker mellom 137 og 173.

Dette er godt nytt for oss radioamatører som bruker refleksjon fra ionosfæren til kommunikasjon over store avstander, da særlig på de øvre HF-bånd.

Men kraftigere solaktivitet fører gjerne også til geomagnetiske stormer som utløses av plasmautbrudd på solen (CME). Blir disse svært kraftige kan de påvirke kraftoverføringslinjer, GPS-signaler, skyve satellitter ut av bane, og kan føre til økt strålingsrisiko for flygere og kabinpersonale, samt astronauter.

Sterke geomagnetiske stormer fører gjerne til kraftig nordlys, som nok ikke er særlig populært for radioamatører i nordlige områder som ønsker å kjøre HF, men som kan gi spennende forhold på VHF, hvor aurorarefleksjon som kjent kan åpne opp for kommunikasjon over lange avstander.