Spektrum

Elektromagnetiske bølger strekker seg nesten helt fra DC (likestrøm) via radiobølger, varmestråling, synlig lys, UV og røntgen, til gammastråling. Dette spekteret deles gjerne inn i to typer bølger: Ioniserende og ikke-ioniserende. Ioniserende elektromagnetiske bølger kan skade levende organismer ved ionisering. UV-stråling, røntgenstråling og gammastråling er eksempler på svært kortbølgede og ioniserende elektromagnetiske bølger.

Synlig lys og infrarød stråling (varme) er også elektromagnetiske bølger, men disse er ikke fullt så kortbølgede og er ikke ioniserende. Synlig lys og infrarød stråling anses normalt ikke som farlig, men at lys (laser) og sterk varme allikevel kan være farlig er vel nærmest selvinnlysende.

Under infrarødt finner vi den delen av det elektromagnetiske spekter som vi radioamatører gjerne forholder oss til: Radiobølger. Disse elektromagnetiske bølgene er ikke ioniserende og, innen rimelige grenser, ikke regnet som skadelige for levende organismer. Allikevel er det utarbeidet grenseverdier for hvor sterke radiobølger man bør utsette seg for i et gitt tidsrom. Dette er avhengig av avstand til radiosenderen, samt radiosenderens effekt og frekvens.

Elektromagnetiske bølger har en frekvens (svingninger pr. sekund) som angis i Hertz (Hz) og en bølgelengde som angis i meter. Disse forholder seg til hverandre slik at ved økende frekvens så blir bølgelengden mindre, og vise versa. En dobling av frekvens gir halvering av bølgelengde osv.

Radiodelen av det elektromagnetiske spekteret inndeles i følgende bånd:

  • ELF Ekstremt lav frekvens 3 – 30 Hz 100 000 – 10 000 km
  • SLF Super lav frekvens 30 – 300 Hz 10 000 – 1000 km
  • ULF Ultra lav frekvens 300 – 3000 Hz 1000 – 100 km
  • VLF Veldig lav frekvens 3 – 30 kHz 100 – 10 km
  • LF Lav frekvens 30 – 300 kHz 10 – 1 km
  • MF Medium frekvens 300 – 3000 kHz 1 km – 100 m
  • HF Høy frekvens 3 – 30 MHz 100 – 10 m
  • VHF Veldig høy frekvens 30 – 300 MHz 10 – 1 m
  • UHF Ultra høy frekvens 300 – 3000 MHz 1 m – 10 cm
  • SHF Super høy frekvens 3 – 30 GHz 10 – 1 cm
  • EHF Ekstremt høy frekvens 30 – 300 GHz 1 cm – 1 mm

Radiobåndene fra ELF til VLF har svært lang bølgelengde, fra 100 000 km til 10 km. Dette gjør at det er i beste fall utfordrende, via vanskelig, til i praksis umulig å konstruere effektive senderantenner for disse båndene. Det finnes allikevel enkelte spesielle former for radiokommunikasjon, som militær kommunikasjon mot neddykkede u-båter samt kommunikasjonsutstyr for bruk i gruver og grotter. Radiobåndene har imidlertid et spesielt bruksområde, nærmere bestemt for induktivt utstyr, som for eksempel induksjonskomfyrer, samt induktiv, eller trådløs, lading av alt fra mobiltelefoner til el-kjøretøy. Radioamatører er ikke tildelt frekvenssegmenter i disse båndene.

LF, MF og HF er bånd som historisk har blitt omtalt som langbølge, mellombølge og kortbølge. Disse båndene er fremdeles i kommersiell bruk, men i mye mindre grad enn tidligere. Vi radioamatører er imidlertid flittige brukere av disse båndene, særlig kortbølge, da vi ofte kan oppleve å få ionosfærisk refleksjon av radiobølgene, noe som gjør at radiobølgene kan nå svært langt, som for eksempel jorden rundt.

VHF og UHF er bånd som tidligere (og fremdeles) ble/er brukt til FM-radio, TV-sendinger og ulike former for mobil kommunikasjon. Maritim VHF, fly-kommunikasjon og DAB-radio ligger for eksempel i VHF-båndet. I UHF-båndet finnes mange av de kommunikasjonsteknologiene vi ser på som helt vanlige og selvfølgelige i dag. For eksempel Mobiltelefoni, WiFi, Bluetooth, digital kringkasting (TV) via bakkenett og satellitter, kommunikasjonssatellitter, radar, posisjonering (GPS), det offentlige Nødnettet, PMR, m.m. Radioamatører har tilgang til flere frekvenssegmenter i disse bånd, hvor vi opplever et stadig økende kommersielt press på å avgi frekvenssegmenter til tjenester som f.eks. mobiltelefoni og posisjonering.

I mikrobølgeområdet (SHF og EHF) finnes blant annet satellitttransmisjon, radioastronomi og militær og sivil radar. I tillegg tar ulike former for datakommunikasjon og mobiltelefoni stadig større plass. Noe høyere i mikrobølgeområdet finner vi også teknologi som sikkerhetsutstyr i kjøretøy, for eksempel parkeringsjelp/kollisjonsvarsling og radar til adaptiv cruisekontroll. Radioamatører har tilgang til flere frekvenssegmenter i disse bånd, hvor vi opplever et stadig økende kommersielt press på å avgi frekvenssegmenter til tjenester som for eksempel mobiltelefoni.

Radioamatører er tildelt en rekke ulike segmenter i alle bånd fra LF (135 kHz) til EHF (250 GHz)


Norsk Radio Relæ Liga
Postadresse: Postboks 20 Haugenstua, 0915 Oslo
Besøksadresse: Nedre Rommen 5E, Oslo
 
Telefon: 22 21 37 90 - kontortid: tirsdag-torsdag kl 09-15 (ferielukket i juli)
Kontaktskjema

© Copyright 2017-2022 Norsk Radio Relæ Liga. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.
Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten avtale. NRRL har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til.