DX

DX, som er en forkortelse for det engelske ordet «distance», er i radioamatørsammenheng å motta eller opprette kontakt med andre sendestasjoner som befinner seg «langt unna». Er du lytteramatør så handler det om å motta lesbare signaler nok til å kunne skrive en lytterrapport om hvem eller hva som er hørt. For lisensierte radioamatører vil DX ofte bestå av å kunne opprette og fullføre en kontakt med en fjerntliggende motstasjon, hvor begge parter som et minimum må kunne utveksle kallesignaler og rapporter om signalstyrke og signalkvalitet. Mange lytteramatører og radioamatører ønsker å få bekreftet kontakten skriftlig, enten via et fysisk QSL-kort som sendes motstasjonen, eller via en elektronisk QSL-tjeneste som for eksempel ARRLs LoTW (Logbook of The World).

Mange radioamatører setter stor pris på DX-kjøring da dette ofte er mer utfordrende enn å opprette en lokal kontakt. Det er utvilsomt også et konkurranseaspekt i dette, som for eksempel ulike lister og oversikter over hvem har kjørt flest DX-land. Vår amerikanske søsterorganisasjon ARRL, har i mange år kjørt en «evigvarende» konkurranse over hvor mange ulike land en radioamatør har hatt bekreftede kontakter med. Programmet kalles DXCC og er åpent for radioamatører fra alle land. Mange norske radioamatører finnes i DXCC-listene, noen også med svært gode plasseringer.

Såkalte DXpedisjoner er av stor interesse for mange DXere. DXpedisjoner er radioamatører som reiser til områder, øyer og land verden rundt, hvor det til vanlig er få eller ingen radioamatører. Herifra kjøres det så amatørradio, gjerne døgnet rundt, i for eksempel en uke eller to. Det er ofte stor konkurranse om å kunne få kontakt med DXpedisjonen, gjerne på så mange radioamatørbånd som mulig. Kanskje man også kan få et nytt land i loggen?

På kortbølgebånd blir en kontakt med et annet kontinent som regel regnet som DX. For radioamatørbånd med lavest frekvens (langbølge) og de med høyest frekvens (mikrobølge) vil nok mange betrakte enhver utenlandskontakt som DX. Dette da slike kontakter er sjeldne og ofte krever spesielle ionosfæriske eller værmessige forhold. På kortbølge, hvor kontakter med nærliggende land og områder er helt vanlig, er det andre kontinenter og gjerne land «på den andre siden av kloden» som ofte gjelder. På kortbølge betyr valg av riktig bånd til riktig tid på døgnet og ionosfæriske forhold mye for hvor langt signalene rekker. Den 11-årige solflekksyklusen spiller også en stor rolle for de øvre kortbølgebånd og lavere VHF-bånd. I tillegg spiller sende- og mottakerutstyr, og kanskje særlig antenner en vesentlig rolle.

Man må ikke ha en omfattende utstyrspark, med effektforsterkere og store antenner på toppen av høye master, for å kunne kjøre DX. Ved bruk av for eksempel CW (morse) eller enkelte digitale modi, som for eksempel FT8, kan man nå svært langt med enkelt utstyr. Mange radioamatører lar det gå sport i å opprette kontakter, også DX, utendørs med portabelt utstyr, midlertidige antenner, batterier og lav sendereffekt, gjerne 5W eller mindre. En stadig mer populær aktivitet er sendere med svært lav effekt, ofte bare noen mW (milliwatt), som sender via en spesiell digital protokoll kalt WSPR. Via et kart kan man se hvem som har hørt sendingen, ofte stasjoner verden rundt. Ved hjelp av dette kan man også danne seg et bilde av hvordan propagasjonen (bølgeutbredelsen) er eller har vært på et gitt tidspunkt.

Det finnes DX-klubber og foreninger over hele verden. Er du interessert i dette så kan du gjøre et søk på internett, for eksempel etter «DX clubs». I Norge finnes LA-DX-Group, som er tilknyttet NRRL. Her vil du kunne finne utvalgte DX-nyheter, lister over aktuelle DXpedisjoner m.m.