HF
HF betyr høy frekvens og dekker frekvensområdet 3 til 30 MHz, tilsvarende 100 til 10 meter bølgelengde, også kalt kortbølge. HF-manager i NRRL dekker radiobåndene i frekvensområdet lavere enn 30 MHz. Altså også MF, mellomfrekvens eller mellombølge: 0,3 til 3 MHz, 1 000 til 100 meter bølgelengde, samt LF, lavfrekvens eller langbølge: 30 til 300 kHz, 10 000 til 1 000 meter bølgelengde.
Lisensierte radioamatørers bruk av radio er først og fremst regulert av Forskrift om radioamatørlisens, og dernest av båndplaner utarbeidet av IARU Region 1 (International Amateur Radio Union). Retningslinjer for bruk av radio dekkes av Radio Regulations fra FN-organet ITU (International Telecommunications Union).
Da radioen ble oppfunnet, ble kortbølge sett på som et ubrukelig frekvensområde – eller bare egnet for eksperimenter. I 1920-årene var det radioamatører som fant ut at kortbølge egner seg for lange kontakter, helt til andre verdensdeler (DX = distance).
Ved en internasjonal konferanse i 1927 ble radioamatører tildelt bestemte bølgebånd, hvor de kunne eksperimentere og kontakte hverandre, uten å forstyrre andre radiobrukere. Først var det radiotelegrafi (morse, eller CW = Continuous Wave) som ble brukt. Men etter andre verdenskrig kommuniserte radioamatører også med telefoni (tale) og fjernskriver (RTTY = Radio TeleTYpe) via radio.
I dag finnes det en mengde digitale måter å sende på, digimodes: inkludert feilfritt mottak. Det kan sendes bilder og video, til og med via egne satellitter for amatørradio.
Vi har en egen HF-manager.